Kontaktinformasjon for prosjekt Litteraturhus Vestfold

Dersom det ønskes mer informasjon om prosjektet Litteraturhus Vestfold, som ble avsluttet i 2015, kan det tas kontakt med rådgiver ved Vestfold fylkesbibliotek, Aase Wivestad. Hun var prosjektleder i perioden 2014 og 2015.

Kontaktinformasjon:

Mobil:    +47 95 94 75 25

E-post: aasew1@vfk.no

 

Prosjektgruppa i arbeid

Møte i prosjektgruppa for Litteraturhus Vestfold. Fra venstre: lokal prosjektleder i Larvik Benedikte D. Gjone, prosjektleder Aase Wivestad, lokal prosjektleder i Tønsberg/Nøtterøy Aslak Larsen og lokal prosjektleder i Horten Jan-Egil Holter-Wilhelmsen. Lokal prosjektleder i Sandefjord, Kirsten Muhle, tok bildet.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Nye tall for Larvik bibliotek for 2015

Ved en glipp har det blitt publisert statistikk som ikke er korrekt for Larvik bibliotek for 2015. Det korrekte er at publikumsbesøket har hatt en god stigning for Larvik bibliotek. Publikumstallene for 2015 er basert på rådata som er levert til Nasjonalbiblioteket. I 2015 var det totalt 3 143 frammøtte på arrangementene i Larvik, og ikke 1 612 som tidligere publisert.

Konklusjonen for Litteraturhus Vestfold om at antall arrangementer har steget gjennom hele prosjektperioden, samt at det har vært stigning i antall frammøtte mot slutten av prosjektet stemmer fortsatt for litteraturhusbibliotekene totalt sett.

 

ANTALL FRAMMØTTE I LITTERATURHUSBIBLIOTEKENE PÅ ARRANGEMENTER

Frammøttepr28.6

Publisert i Arrangementer, Statistikk | Legg igjen en kommentar

Hvordan bli en dyktig arrangør?

Som et resultat underveis i prosjektet, utga Vestfold fylkesbibliotek en arrangementshåndbok i 2015 ført i pennen av rådgiver Steinar Engeland. Mye av metoden for arrangementer er basert på erfaringer fra arrangementer i litteraturhusbibliotekene.

Boka er fortsatt i salg ved Vestfold fylkesbibliotek, for kr 100.

Arr.håndbok

Håndboka gir nyttige tips omkring arrangementer i bibliotekene – og fungerer som en slags «to do-list».

Her er en oversikt over bokas innhold:

1. Litteraturarrangementer

1.1 Programlederen

1.2 Forlag

1.3 Velge forfatter/litterært tema

2. Debattarrangementer

2.1 Å være en nøytral arena

2.2 Finne tidspunkt

2.3 Velge tema for debatt

2.4 Invitere aktører til debatt

2.5 Programleder

3. Praktisk og teknisk gjennomføring

3.1 Arbeidsfordeling

3.2 Panelets plassering

3.3 Lokaler

3.4 Lyd

3.5 Lys

3.6 Projektor og lerret

3.7 Sitteplasser

3.8 Rigging

3.9 Musikk og andre sceniske innslag

4. Servering

4.1 Boller og kaffe e.l.

4.2 Alkohol

5. Eksterne samarbeidspartnere

5.1 Lokalavisen

5.2 Politiske partier

5.3 Foreninger og lag

6. Økonomi

6.1 Kostnader

6.2 Ulike støtteordninger

7. Markedsføring

7.1 I forkant

7.2. Under arrangementet

7.2.1 Digitale tjenester under arrangementet

7.3 Etter arrangementet

8. Etterarbeid og evaluering

8.4.1 Etterarbeid

8.4.2 Evaluering

8.4.3 Publikumsevaluering

8.4.4 Egen evaluering

9.  (Gjelder ulike merkevarer i bibliotekene i Vestfold)

10. Sjekklister for arrangementer i biblioteket

10.1 Forberedelser

10.2 Markedsføring

10.2.1 Egne kanaler

10.2.2 Fortjente kanaler

10.2.3 Kjøpte kanaler

10.2.4 Gjennomføring av arrangementet

10.2.5 Etterarbeid

horten13

Arrangement i Horten

 

 

Publisert i Arrangementer | Legg igjen en kommentar

Prosjekt Litteraturhus Vestfold – deling av erfaringer og kunnskap

Print

Vårt prosjekt ble avsluttet med en døgnsamling for styringsgruppa, prosjektgruppa og ressurspersoner.

Samlingen startet med visning av styringsgruppas presentasjon av Litteraturhus Vestfold på prosjektets nordiske konferanse i Tønsberg mars 2015.  https://www.youtube.com/watch?v=xBSBI_ixv1w&app=desktop

Det times lange innslaget ga god grobunn for å drøfte erfaringer og ny kunnskap som er relatert til prosjektet.

Serviett emblem hjørne

Bildet viser emblemet til Litteraturhusbibliotekene, logoen er utformet midt i emblemet. Emblemet er brukt på Litteraturhusbibliotekenes pappkrus, servietter og som et grafisk stempel på trykksaker o.l.

Å sette dagsorden – og være en attraktiv og aktuell debattarena – mål og resultatvurdering.

Merkevarebygging – hva startet vi med – hvor endte vi? Profil og –elementer (inkludert programhefte)

Våren 2013 var styringsgruppa og prosjektleder i møte med kommunikasjonsbyrået Allegro i Horten.

Byrået hadde utarbeidet en stor presentasjon om litteraturhus og om elementene som burde være en del av konseptet. Det ble bl.a lagt vekt på det urbane publikum etter innspill fra prosjektledelsen .
Et viktig spørsmål å stille seg var hva et litteraturhus er som et bibliotek ikke er? Dette skulle prege merkevarebyggingen rundt prosjektet.

I september 2013 ble det en felles dag for åpning av de fire litteraturhusbibliotekene. En felles prolog om bibliotekets rolle og betydning som var skrevet av Gro Dahle ble fremført i alle bibliotekene samtidig. Prologen finnes her: https://litteraturhusvestfold.wordpress.com/2016/03/21/gro-dahles-prolog-til-apningen-av-litteraturhus-vestfold/

Deling av erfaringer i litteraturhusbibliotekene

Larvik: Strevde i begynnelsen av prosjektet med det urbane aspektet og med spissing av målgrupper. Det opplevdes som rart at barnearrangementene ikke skulle med i prosjektet til å begynne med. Designprofil, spesielt utvendig profilering var vellykket. Det samme gjelder felles katalog/programhefte.

Biblioteket synes og høres på en helt annen måte enn tidligere, og har fått et fornyet samfunnsoppdrag. Profilen fungerer, og skaper et trendy inntrykk. Til tross for et annerledes uttrykk beholder også biblioteket sine gamle og trofaste brukere. Brukerne gir uttrykk for at biblioteket oppleves som mer spennende og gir dem velvære.

Horten: Har brukt kopper med prosjektets emblem mye, servietter lite, logo har blitt brukt flittig i markedsføring, på huset og utad. Profilelementet på vinduet gjorde en tydelig forskjell når det gjaldt bibliotekets tydelighet. Det gjorde en forskjell både for personalet og brukere når det gjaldt forventning til bibliotekets innhold. Tydelige mål og profilering har gjort biblioteksjefens jobb med å informere politikerne betraktelig enklere. Begrepet litteraturhusbibliotek er det mest vellykkede med prosjektet. Litteraturhusbibliotek som merkevare har gjenskapt og revitalisert bibliotekenes nye rolle i forhold til ny biblioteklov.

Tønsberg: har brukt Håvard Legreid fra Bergen offentlige bibliotek til hjelp med å bygge en merkevare, samt aktivisere profilelementene for litteraturhusbibliotek. Allegro utarbeidet en strategisk visuell merkevarearkitektur, som bygget på konseptet litteraturhus i bibliotek.

 

Kompetanseutvikling – programmering, arrangørkompetanse, vertskapsrolle, teknisk kompetanse – mål og resultat

 

Aslak Sira Myhre ble prosjektets mentor da han var på dagsamling i Vestfold i februar 2013. Han ga oss som skulle jobbe med litteraturhusbibliotekene mange nyttige og gode tips, og han fikk oss til å bli bevisste på at arrangementer er et eget fag.

Vi har hatt egne arrangementskurs og studieturer i prosjektperioden, i henhold til oppsatt Prosjektplan. Mye av denne kompetansen er uttrykt og dokumentert i bloggen til Litteraturhus Vestfold.

Vi har lært oss å programmere tidligere enn før, og vi får stadig flere kanaler i forhold til markedsføring. Det er viktig at vi har rom for aktuelle arrangementer. Månedskataloger praktiseres i enkelte av bibliotekene. Dialogmøter hvor innbyggerne er invitert til å ytre seg har vært mer nyttig og vellykket enn debattmøter. Biblioteket er en interessant arena for meningsutvekslinger, og biblioteksjefen har en slags redaktørrolle. Bibliotekene har også lært seg å samarbeide med amatørarrangører, noe som kan være krevende til tider.

Prosjektet skapte en ny organisasjonsutvikling i de 4 litteraturhusbibliotekene, med omfordeling av personalressurser for å kunne oppnå målet om nye, flere og attraktive arrangementer i bibliotekene. Det har vært en stor satsing på personalet for å imøtekomme biblioteklovens nye formålsparagraf og for å få til en suksessfaktor med hele prosjekt Litteraturhus Vestfold. Vestfold fylkesbibliotek som prosjekteier har også brukt personalressurser i prosjektet, ikke minst ved å utvide prosjektlederstillingen fra 20 % til 50 % de siste årene.

Det ble etablert et godt fellesskap for litteraturhusbibliotekene i prosjektperioden. Jevnlige møter ga mye rom for diskusjoner og utveksling av erfaringer. Sammen har man forsøkt å bli profesjonelle arrangører i bibliotekene. Markedsføringen har blitt mer helhetlig, noe som må fortsette etter at prosjektperioden er over. Tekstene som ble laget i programheftene ble gjenbrukt mye, blant annet i pressemeldinger.

10933979_906483986050427_5617318869928104143_n

 

Teknisk kompetanse blant bibliotekpersonalet har blitt mye bedre. Det legges opp til å ha basiskunnskap i forhold til service og vertsskapsrolle , ofte via intern kursing. Alle kan ikke ta rollene på scenen som programledere osv , men heller bidra med rigging og sjauing. Enkelte i litteraturhusbibliotekene har fått erfaringer med å lede et arrangement, men det trengs fortsatt en del kompetanse. Det har blitt annerledes og nye behov ved nyansettelser i bibliotekene. Tønsberg har f.eks videreutdanning av en av sine bibliotekarer innen markedsføring på BI.

Det er behov for mer kompetanse på bibliotekstudiet i forhold til bibliotekenes nye rolle.

Viktig at fylkesbibliotekene også følger opp med kompetansetiltak. Kompetanseutvikling har vært avgjørende for prosjektets suksess.

Fra lydkurs på kulturhuset Bølgen i Larvik1979306_595374943918928_3930123682223669601_o

 

Omforming av bibliotekrommene – kaféordning og cateringavtaler – mål og resultat fysisk

 

Horten: Det er planer om investering for kafe i 2017. Friske midler til investering er satt til Kr 400.000. Kjersti With har vært brukt som konsulent via prosjektet «Rom for flere».

I 2015 ble det avsatt kr 700 000 i friske investeringsmidler til inventar og utstyr i biblioteklokalene.

Tønsberg: Kommunen er fortsatt i Robek-registeret, noe som betyr ingen ekstra midler. Biblioteket gjør alt de kan innenfor eksisterende rammer, og har hatt stort utbytte av Mette Millings og Håvard Legreids ekspertise.

Larvik: Mette Millings metoder og metodikk har fungert godt for hele personalet. Har vært fint å jobbe etter en plan med fokus på funksjoner og ikke masse detaljer. Metoden ga raske resultater og kjappe gevinster. Rommene har blitt mer funksjonelle og hensiktsmessige, med flere soner ny stasjonær scene. Borgernes langbord er mye brukt for flere målgrupper samtidig.

Sandefjord: Fortsatt planer om nytt bibliotek. Dersom dette utsettes, vil det bli avgitt større plass til biblioteket i kulturhuset.

Flyer som bildefil s1Flyer som bildefil s2

”Tenke det – ville det – gjøre det med?” 2 konferanser – hva oppnådde vi?

Vi fikk formidlet tankene våre, og fikk vist at prosjektet har vært en suksess. Vi fikk føle på at vi lå litt foran i løypa når det gjaldt utviklingen av biblioteket som arrangør. En stor inspirasjon til å jobbe videre med det. Å kunne sammenligne oss litt med de store aktørene på område, og se at vi ikke hang langt bak. Totalt sett ble de to konferansedagene en skikkelig boost for selvtilliten. Konferansen var med på å tydeliggjøre og synliggjøre prosjektet. Vi vet at bibliotekene som dialogmøteplasser fungerer, og det kom godt fram på konferansen. Fylkesbiblioteket hadde en sentral rolle med å tilrettelegge og arrangere konferansedagene.

Prosjektgruppa i arbeid

Samarbeid og samhandling internt og mellom bibliotekene, herunder personalressurser avsatt og behov – hva har vi erfart?

Det viste seg fort at 20% prosjektlederstilling ble altfor lite, og den ble derfor økt til 50 % fra 2014 etter mer støtte fra NB. Prosjektlederstillingen ble lagt til fylkesbiblioteket fra 2014, og prosjektleder har hatt Litteraturhus Vestfold som hovedjobb i 2014 og 2015. Prosjektleder i 2013 takkes for solid innsats og et godt grunnlag for prosjektet. Vestfold fylkesbibliotek har vært en god støttespiller for litteraturhusbibliotekene som pådriver og med prosjektleder i større stilling enn i starten.

Sandefjord: Lokal prosjektleder har fungert svært godt, til tross for at hun var nyansatt da prosjektet startet. Biblioteket har ikke overtidsbudsjett, avspasering praktiseres. Viktig å være fleksibel både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Barneavdelingen har ikke vært involvert i prosjektet pga begrensning av denne målgruppa i prosjektperioden. Ellers har arrangementsgruppe og øvrig personell i voksenavdelingen vært engasjert. Det vil bli økning av inngangspenger framover for å oppretteholde kvaliteten på arrangementene.

Larvik: Det har vært en god lokal prosjektleder og en sterk arrangementsgruppe som har fått til involvering internt. 3 personer pleier å være til stede på arrangementene pluss de som er på vakt. Det legges opp til overtid eller avspaseringstimer. Godt internt samarbeid med arrangementsgruppa, barneavdelingen og biblioteksjefen. Prosjektgruppa har gitt mange gode råd underveis. Biblioteket har hatt et ekstra trøkk i prosjektperioden. Lokal prosjektleder har fått avsatt 50 % stilling til å jobbe med prosjektet. Arrangementer er en del av bibliotekets formidling, og det kjøpes ikke inn like mange eksemplarer av medier som før.

Tønsberg: Egen arrangementsavdeling ble etablert i 2012. Eget programråd fungerer godt nå Egen PR-bibliotekar i arrangementsavdelingen. Avdelingen har totalt sett fått flere ansatte. Personalet fordeles på arrangementer. Det er opprettet egen regnskapsmessig kode for arrangementer, som viser overtid, inntekter og utgifter. Det settes av mye tid til å booke og organisere arrangementene via Excelark, kalendre o.l. Det er etablert en kalender for hele personalet for å gi nødvendig oversikt for alle. LHB er en naturlig del av drifta, og prioriteres. Biblioteket har laget en strategisk plan for arrangement, omforming av bibliotekrom, samlingsutviklingsplan og litteraturformidling. Dette skaper stolthet og eierskap blant de ansatte. Kassering er viktig. Det er vilje og evne til å omprioritere, og dermed tid til å arrangere. Ny vaktplan har blitt et resultat av prosjektet, hvor det tenkes ressurseffektivt.

Horten: Har erfart at det ble brukt langt mer personalressurser enn først beregnet, oppimot 50 flere kveldsvakter i løpet av et år. Biblioteket praktiserer ikke overtid, og det blir ofte et problem med mange fleksitimer. Det må vurderes hvor mye press det enkelte bibliotek tåler. Horten bibliotek har brukt mye tid og penger på prosjektet. Dette har skapt en positiv holdningsendring blant personalet, som står samlet om LHB. Prioritering av arbeidsoppgaver er gjort bevisst utfra rammestyring og planverk. Programmering går kjappere og kjappere. Kompetanseheving på arrangementer må fortsette.

 

Hvilken «Vestfoldmodell» for Litteraturhusbibliotek sitter vi igjen med og kan tilby?

Vi bruker erfaringer fra tidligere merkevarebygging av Vestfoldbibliotekene. Vår modell krever bibliotek av en viss størrelse, arrangørkompetanse, markedsføring og programmering for å kunne kalles litteraturhusbibliotek. Lengden på prosjektet har gjort det godt integrert i driften. Det skal bygges opp mer kompetanse og profesjonalisering. Vi skal framstå som en profesjonell organisasjon. Vi har lært hvordan vi skal bruke lokalsamfunnet og dets ressurspersoner. Vi anbefaler trykt programhefte for best mulig markedsføring av arrangementer.

Hvordan kan erfaringene fra Vestfold brukes til arenautvikling? Oppsummering ved Monica Helvig, Nasjonalbiblioteket

 Lokal forankring er viktig. Det samme gjelder utstyr til arenautvikling. Egenandelen vil økes år for år. Skaff en oversikt over sammenlignbare tall fra bibliotekstatistikken. Vær bevisst på når maksimum for antall arrangementer er nådd. Ta det litt med ro i forhold til å arrangere debatter. Hva er viktig for lokalbefolkningen når det gjelder type arrangementer?

Skap den opplyste samtalen for publikum, gjerne med ulike vinklinger.

Ha fokus på publikums medvirkning.

Målgrupper:

Bibliotekene er i utgangspunktet for alle, men målgruppene spisser seg på programpostene.

 Hva er et litteraturhusbibliotek?

Arrangementene er en prioritert oppgave – rydd opp i «skap og skuffer» og fjern unødvendige og tidkrevende rutineoppgaver.

Det forventes høy kvalitet på innholdet, samt en viss hyppighet.

Innta en profesjonell vertsskapsrolle.

Fortsett å skape tydelig profil innen LHB.

Spiss og prioriter utheving av det viktigste i programkatalogen, ikke ta med alt!

Bruk profilmaterialet som er innarbeidet benyttet i prosjektet også etterpå! (Tar tid å bygge omdømme, skape bildet. Kort tid å rive ned)

Anbefaler alle større prosjekt å sette av tid til startsamling med alle involverte for å skape felles eierskap og bevissthet ift hva som er viktig i prosjektet!

Suksessfaktorer for Litteraturhus Vestfold:

Gjennomtenkt og godt prosjekt

Sterkt fylkesbibliotek (som leverte sterk søknad)

Samarbeidet i LHB preges av åpenhet og stor takhøyde

Stor synlighet i lokalmiljøene

Vel anvendte statlige kroner!

 

Avslutning  av samlingen ved fylkesbiblioteksjef  Unni Minsås

 Nå: LHB i drift – prosjektleder er viktig å ha. Det samme gjelder katalog.

Programmering må være strukturert, men også være åpen for aktuelle saker og tilbud.

Vær synlig – dette er viktig for politikerne og befolkningen. Programmeringen skaper stolthet hos staben. LHB må ha en viss størrelse, men elementer kan implementeres i små og mellomstore bibliotek. Husk intern markedsføring i bibliotekene, personalet må vite hva som skal foregå. I tillegg til rapport til NB må det utarbeides en praktisk rapport som skal vise kjernen og det konkrete. Lage en slags «to do- list» med fokus på det praktiske arbeidet.

Vi må skape en aktiv delingskultur som vi kan fortsette etter prosjektperioden. Ta imot besøk i litteraturhusbibliotekene – vi har mye å vise fram i Vestfold.

Døgnsamlingene i prosjektperioden har vært av stor betydning, det samme gjelder våre 2

konferanser. Det har vært fire ulike bibliotek som har samarbeidet, men mye felles har blitt produsert likevel. Del, del, del!!

Vestfold fylkesbibliotek vil opprette et fagforum for litteraturformidling og et fagforum for arrangementer som en forlengelse av prosjekt Litteraturhus Vestfold.

Det må bl.a fokuseres på LU, LHB videre og Poesihovedstaden.

Bruk profilelementene i LHB aktivt videre!

bilde (1)

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Arrangementsstatistikk i litteraturhusbibliotekene i prosjektperioden

Et viktig mål for Litteraturhus Vestfold har vært å bidra til økt engasjement i vestfoldsamfunnet rundt offentlig debatt og litterære arrangementer. Visjonen for litteraturhusbibliotekene har vært at de skal være fyrtårn i Vestfold når det gjelder litteratur og offentlig ordskifte.

10455854_10152467942110516_7157694934409480899_n

Etter endt prosjektperiode er den nasjonale bibliotekstatistikken for de siste 5 årene blitt benyttet for å sjekke ut om vi har greid å oppnå en økning i antall arrangementer og antall frammøtte.

 

ARRANGEMENTER 2011 2012 2013 2014 2015
Horten bibliotek 58 48 81 119 133
Larvik bibliotek 20 213 45 60 68
Sandefjord bibliotek 110 128 132 159 172
Tønsberg og Nøtterøy 180 208 318 390 467

 

FRAMMØTTE 2011 2012 2013 2014 2015
Horten bibliotek 2233 2337 2671 4689 4066
Larvik bibliotek 1751 3673 2247 2233 3143
Sandefjord bibliotek 3138 5953 5465 6279 6259
Tønsberg og Nøtterøy 4428 7134 12457 12225 13522

Tall for 2015 for Larvik er rettet, og står med fet skrift.

Antall arrangementer har steget gjennom hele prosjektperioden. Det har også vært stigning i antall frammøtte mot slutten av prosjektet.

antall arrangementer

antall frammøtte

 

1907564_725671324131695_1811518839_n

Fra et arrangement om lykke i Sandefjord  

bilde (11)

       Besøkstallene for Tønsberg er gode, og bibliotekets kafe er populær

 

Publisert i Arrangementer, Statistikk | Legg igjen en kommentar

Gro Dahles prolog til åpningen av Litteraturhus Vestfold

I disse dager evalueres det 3-årige prosjektet Litteraturhus Vestfold. Minnene fra prosjektperioden er mange og gode, ikke minst de gangene Gro Dahles prolog til prosjektets offisielle åpning har blitt framført. Urframføringen ble gjort i de 4 litteraturhusbibliotekene samtidig den 21. september 2013.

Prologen finner du her , og det passer godt å dele disse ordene nå på Verdens poesidag den 21. mars.

gro

Gro Dahle leser Litteraturhus Vestfold sin prolog på prosjektets nordiske konferanse «Tenke det – ville det – gjøre det» i mars 2015.

 

 

Publisert i Konferanse | Legg igjen en kommentar

Rom for flere – en dagbok fra prosjektstart til prosjektslutt!

LHB

Prosjektleder for «Rom for flere» , Silje Eggum  har skrevet sin sluttrapport og dette blogginnlegget.

 

 

horten1

Rom i rommene, Horten bibliotek

29. januar 2014

I slutten av januar samles styringsgruppa og prosjektgruppa i Litteraturhus Vestfold til en todagers samling på Rica Havna hotell, Tjøme. Undertegnede har fått i oppgave å holde et innlegg om Omforming av bibliotekrommet.

I prosjektet Litteraturhus Vestfold har vi tydelig fått merke at våre arenaer ikke holder for de arrangementer og den arrangementsmengden vi ønsker å ha. Den nye formålsparagrafen som trådte i kraft på nyåret setter nye krav til bibliotekrommet som møteplass og debattarena. I prosjektet Litteraturhus Vestfold er litteraturhusbibliotekene Larvik, Sandefjord, Horten og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i gang med å teste ut former for samfunns og debattarrangement i bibliotekene.

Inn i den andre programsesongen oppdaget vi fort at dagens bibliotekrom ikke tilfredsstiller de krav som arrangementene krever. Bybibliotekene må finne nye veier for å tilfredsstille de nye kravene folkebibliotekene har på seg til å være uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Vi vil samtidig se på fleksible løsninger for å skape rom for aktiv og ny formidling. Dette ligger utenfor det opprinnelige prosjektet, som legger mer vekt på profesjonalisering av arrangement og ny kompetanse.

 

Undertegnede valgte å legge frem et innlegg sett ut fra Horten biblioteks lokaler og de utfordringene personalet opplevde der i forbindelse med arrangement.

 

Utfordringer:

 

  • Biblioteket savner en Blackbox.
  • Det er et ønske om sceneelementer.
  • Har lydanlegg, men det er ikke tilpasset sang. Anlegget er avansert og personalet trenger mer trening for å bli trygge nok til å håndtere arrangement alene.
  • Lerretet er for lavt plassert og det er til tider vanskelig for folk å se godt.
  • Teleslynge savnes.
  • Det finnes ikke nok stoler til store arrangement.
  • Plassering av scene er ugunstig. Det kreves fire personer for å flytte på bokhyllene.
  • Det finnes kun en arena.
  • Vi ønsker oss cafe.

 

Hva ønsker vi å gjøre:

 

  • Vi ønsker en stor fast scene for å slippe og rigge opp og ned hver gang.
  • Scenen vi har er for liten til store arrangement.
  • Vi ønsker flere scener, små og store for ulike typer arrangement.
  • Vi ønsker rom for samtaler og dialog. Det krever mer og en annerledes type møbler enn vi har i dag, og ulike soner i bibliotekrommet.
  • Vi ønsker å kunne synliggjøre arrangement i bibliotekrommet på en ny måte.
  • Vi ønsker rom og møteplasser som er attraktive.

 

Etter endt samling er bibliotekene enige om at alle står ovenfor utfordringer i forhold til de lokalene bibliotekene besitter i dag. Vi blir enige om å gå for en ny søknad til NB.

 

15. februar 2014

 

Vi leverer inn en felles søknad på prosjekt- og utviklingsmidler til NB, kategori – Biblioteket som møteplass med søknadssum kr 350 000. Prosjektet får navnet Rom for flere.

Våren 2014

 

Dette ble viktig for oss(hentet fra søknaden):

 

I prosjektet ønsker vi å være realistiske og jobbe ut i fra det eksisterende bibliotekrommet, og det interiøret som er der i dag med noen tilpasninger. Det er ulik økonomi og størrelse på de fire bibliotekene, som igjen vil føre til at vi blir sittende med fire forskjellige bibliotekrom når prosjektet er ferdig. Dette vil gi en unik overføringsverdi til andre folkebibliotek, fordi forskjelligheten viser at ulike løsninger kan gi de nødvendige mulighetene for å nå samme mål.

 

Prosessen i prosjektet(hentet fra søknaden):

 

  • Utforme en strategi for dokumentering av prosjektet til verktøyheftet.

 

  • Bibliotekene vil hver for seg jobbe med sine mål og drømmer for et nytt bibliotekrom. Det enkelte biblioteks behov og erfaring vil prege prosessen, som forankres i egen organisasjon, og hos samarbeidspartnere og eiere. Den nye formålsparagrafen skal stå i fokus for alle bibliotekene. Her vil vi bl.a. bruke erfaringene vi hittil har høstet som arrangører i prosjektet Litteraturhus Vestfold. Plan og ideer vil deretter overleveres designer/interiørarkitekt.

 

  • Bibliotekene vil utrede mulighetene for kaffebar/kafevirksomhet i bibliotekene, og trekke på de erfaringer Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har med sin nye kafedriver.

 

  • Ta kontakt med interiørarkitekt for profesjonell hjelp til å se løsninger og hjelp til nye innredningstegninger. Vestfold fylkesbibliotek jobber med to modellbibliotek for barn og unge. I det prosjektet har de jobbet med designer Mette Milling fra Danmark. Vi ønsker også i dette prosjektet å jobbe med samme designer. Dels for å bruke erfaringer de har gjort og fordi hennes filosofi bygger på redesign av det eksisterende interiøret.

 

  • Ta kontakt med lysdesigner og lydtekniker.

 

  • Gjennomføre flytteprosess og tilpasninger etter nye tegninger fra designer/arkitekt

umiddelbart.

 

  • Utarbeide et verktøyhefte slik at andre bibliotek kan dra nytte av ideer og erfaringer bibliotekene høster underveis i prosessen til å tilpasse seg et nytt, moderne og innbydende bibliotekrom tilpasset den nye formålsparagrafen.

 

Aktivitetsplan for prosjektet

Utforme en strategi til verktøyheftet.                                                 15-04-2015 15-05-2014

Bibliotekene vil jobbe med omforming av bibliotekrommet.             15-04-2014 15-08-2014

Utrede mulighetene for kafevirksomhet i bibliotekene.                     15-04-2014 15-05-2014

Ta kontakt med interiørarkitekt.                                                          15-04-2014 31-12-2014

Ta kontakt med lysdesigner og lydtekniker.                                        15-04-2014 31-12-2014

Flytteprosess                                                                                        15-08-2014 15-04-2015

Verktøyhefte                                                     15-01-2015 15-04-2015

Søknaden ble innvilget med kr 150 000, dvs. kr 200 000 mindre enn det vi søkte om. Vi valgte derfor ikke å lage et verktøyhefte, men isteden dokumentere prosjektet under en egen fane på bloggen til Litteraturhus Vestfold. Det ble heller ikke tatt kontakt med lysdesigner.

Horten bibliotek blir i tillegg tildelt kr 700 000 i investeringsmidler 2015.

 

Dette ble vår arbeidsgang:

  • Prosjektmøter
  • Workshops med alle ansatte på de fire bibliotekene i Tønsberg
  • Workshops på de enkelte bibliotek
  • Tegninger fra Mette Milling
  • Møte og rapport fra konsulent Kjersti With om kafedrift
  • Omflyttingsprosess og arbeid i det enkelte bibliotek
  • Deling av erfaringer v/ de fire biblioteksjefene på den Nordiske konferansen ”Tenke det, ville det, gjøre det!”
  • Foredrag av Mette Milling på konferansen ”Tenke det, ville det, gjøre det!”
  • Dokumentasjon under fanen ”Rom for flere” på den åpne bloggen til Litteraturhus Vestfold
  • Åpning av ”Det nye biblioteket”Vi bestemte oss tidlig for å bruke Designer og arkitekt Mette Milling. Vi hadde kjennskap til henne siden tidligere da hun bl.a. har jobbet med Modellbibliotek i to av Vestfoldbibliotekene.

 

horten2

 

Tegnestuen METTE MILLING

Under kan dere lese hva Mette skriver om sin tegnestue. (Hentet fra http://mette-milling.dk/)

TEGNESTUEN METTE MILLING – er først og fremmest din sparringspartner, facilitator, projektleder, provokatør, idémager, når du skal forandre eller nytænke rum og inventar. Jeg tror på, at de bedste løsninger opnås, når du og dine medarbejdere deltager i den kreative proces, – og at en meningsfuld indretning sagtens kan være en kombination af nyt og eksisterende. Omindretning af et hjørne, en niche, en gang eller et areal midt på gulvet kan være afgørende for, hvordan du oplever den samlede indretning.

Resultater af møder, skitsering, processer og workshops kan være plan- og inventarløsninger, farvesætninger, udsmykninger, idékataloger, koncepter, guidelines.

Mine kunder kan have brug for at få flyttet om med eksisterende inventar, så indretningen understøtter nye måder at samarbejde på, en organisationsændring, kulturforandringer, integration

Mine kunder kan også have brug for indretninger, der skal fremme udvikling, kreativitet, læring, kommunikation og dannelse, der skal forbedre eksponering af viden, varer og service, – og mest af alt være vedkommende  for de mennesker, der være i rummene i hverdagen. Mine kunder har brug for omgivelser, der siger dem noget og giver mening.

VISION – at mine kunder oplever deres fysiske rammer som meningsfulde

MÅL – at flytte grænser og i samarbejde med mine kunder finde nye muligheder for bedre funktion, bedre service, mere glæde og smukkere omgivelser. – at medvirke til at rum omkring mennesker tilfredsstiller behov for trivsel, giver plads til udfoldelse, understøtter organisatoriske mål og udvikler mennesker. – at guide andre gennem kreative processer fra drømme til et fysisk resultat, der siger dem noget.

  1. mai 2014 Kafé

horten3

Horten bibliotek, nye utemøbler på plass

Ett av målene var å utrede muligheter for kafé i bibliotekene. Grunder og innehaver av Cafe With i Tønsberg Kjersti With, ble kontaktet for å komme sine innspill på muligheter for kafé drift i Horten og Larvik bibliotek. 7. mai besøkte hun Horten bibliotek. Her er et utdrag fra rapporten:

Hvilke spørsmål ønsker dere at jeg sier noe om?

Er det et interessant sted ved en anbudsrunde? Ser jeg for meg at det er mulig å drive kafé her? Kostnadsaspektet. Hva skal til for at noen vil komme inn hit å drive kafé? Noe mat, hva trengs av utstyr. Er det et interessant lokale?

Jeg mener at biblioteket absolutt vil være interessant ved en anbudsrunde. Det er godt mulig å drive kafé i lokalene slik vi så på det sammen, og jeg tror det er et potensial der som flere vil se. Det er viktig å signalisere ved en utlysning at biblioteket og Horten kommune ønsker å bidra og legge til rette for en kafé som sammen med biblioteket trekker folk. Kostnadsaspektet for en oppstart hvis en regner inn kaffemaskin, kvern, kjølemonter, møbler, tallerkener, glass, kasseløsning, oppvaskmaskin og salgsdisk vil være ca. 350.000 kr. Så kommer arbeidet som snekker, elektriker, rørlegger evt. må utføre. Jeg tror det vil være av betydning at biblioteket/ Horten kommune er innstilt på å ta noen av disse kostnadene. Både fordi de er langsiktige og permanente for bygget, og fordi det gjør terskelen lavere for en driver som skal inn. På biblioteket i Tønsberg kom jeg til ”dekket bord” når det eksempelvis gjaldt oppvaskmaskin, kjøleskap, fryser, kjølemonter, skap, hyller, lagerløsning osv.

Noe av det avgjørende for meg ved valget om å ønske drift på biblioteket var muligheten til å være en del av et fantastisk bygg med aktivitet og mange besøkende. Jeg mener det vil være viktig at driver av kafé på biblioteket i Horten ønsker å samarbeide om arrangementer, fleksibel åpningstid og evt. sjenketillatelse. Jeg tror det er viktig med en rød tråd mellom kafé og biblioteket, og at med den plasseringen som kafeen på biblioteket i Horten eventuelt får så blir det inngangen til biblioteket. Plasser magasiner og aviser der som lånes ut av biblioteket. Bruk kafe-bordene til å gi informasjon om arrangementer, og evt. tavler i kafeen for oppslag fra biblioteket.

 

Ikke minst… søk om uteservering og flytt ut i gata!! Det tror jeg vil være knall🙂

 

  1. – 19. juni 2014, Workshop 1 med Mette Milling

 

Vi har bestemt oss for å ha en felles forelesning med Mette Milling ”Indretning er en måde at tænke på” og deretter skal hun besøke og jobbe med hvert enkelt bibliotek. Fellesforelesningen er på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek og dag to er forbeholdt dem. Selve forelsningen ble også åpnet opp for andre bibliotek i Vestfold som ønsket å delta. Larvik og Horten bibliotek vil få besøk i august.

 

 

 

Workshop, innbydelse.

 

Rom for flere

Tønsberg & Nøtterøy bibliotek, Sandefjord bibliotek, Larvik bibliotek og Horten bibliotek

Etappe 1 18.-19. juni

Onsdag 18. juni møtes vi i ruinene på Tønsberg bibliotek for etappe 1 i prosjektet Rom for flere. Vi møtes kl. 11:00 til foredraget ”Indretning er en måde at tænke på” av arkitekt Mette Milling. Ta gjerne en titt på www.mette-milling.dk !

 

Program onsdag 18. juni

Sted: Tønsberg & Nøtterøy bibliotek, ruinene.

 

Kl. 11:00 ”Indretning er en måde at tænke på” av arkitekt Mette Milling

Om innredningsprocessen – hvorfor den er som den er – vi ser på funksjoner, atmosfære og stil. Perception, fleksibilitet, møbleringsprinsipper og inventarstørrelser. Hva sier fremtidsforskerne?

Kl. 12:00 Lunsj

Kl. 12:45 Foredraget ”Indretning er en måde at tænke på” fortsetter.

Kaffe

Kl. 14:30-16:00 Workshop

 

Program torsdag 19. juni

Sted: Tønsberg & Nøtterøy bibliotek, ruinene.

 

Kl. 09:00-16:00

Kl. 12:00 lunsj

 

Rundvisning Tønsberg bibliotek.

Skissering i en mindre gruppe.

 

Her kan dere lese mer om workshopen i Tønsberg: https://litteraturhusvestfold.wordpress.com/2014/06/27/workshop-med-mette-milling-i-tonsberg/

  1. – 19. august 2014, Workshop 2 med Mette Milling

 

horten4

Workshop Horten bibliotek

Program for dagen i Horten

 

Kl. 09:00               “get-together-coffee-meeting” – kort runde rundt bordet hvor alle forteller om de områder de ønsker spesielt fokus på og hvorfor.

 

Runde i biblioteket – felles runde i biblioteket hvor vi tar bilder. På runden snakker vi om problemer og eventuelle løsninger / nye muligheter for å gi mer bevissthet.

Kl. 11:30               Lunsj

Kl. 12:30               Vi tegner!

Kl. 14:00               Kaffe

 

 

Mette Milling utfordret oss på forhånd til en brainstorming på hvert bibliotek:

 

  • Hva skal vi kunne? (Både innbyggere og medarbeidere).
  • Hva skal vi oppleve på biblioteket?
  • Hva er det for fremtidens krav, som vi ikke tilbyder nu?
  • Hvilke borgere kommer aldri på biblioteket?
  • Hva kunne være med på å løfte lokalsamfunnet?

 

horten5

Det er viktig å se sitt eget bibliotek utenfra!

Deretter jobbet vi med hvilke funksjoner vi ønsket i ”Det nye” biblioteket. Etter endt workshop dro Mette Milling tilbake til sin tegnestue og vi fikk etter noen uker tilbake en arbeidstegning over det nye biblioteket.

Denne skulle vise seg å bli veldig viktig for oss. Det var et godt verktøy og hele tiden falle tilbake på når diskusjoner oppstod underveis.

horten6

Arbeidstegning Horten bibliotek

15.- 17. mars 2015 Rom for flere på den Nordiske konferansen ”Tenke det, ville det, gjøre det!”

 

Foredrag nr. 2 av Mette Milling het Bibliotek, arena og mødeplass. (Link til foredraget)

Noen av arkitektens tanker og ideer kan ses på linken til presentasjonen. Disse ble presentert på konferansen «Tenke det – ville det – gjøre det» i Tønsberg i mars 2015 – en konferanse som dreide seg om utvikling av litteraturhus og bibliotek.

 

Hør styringsgruppa for Litteraturhus Vestfolds erfaringer som ble delt på prosjektets nordiske konferanse i mars 2015!

Styringsgruppa i panel på konferanse 2015

 

Sommeren 2016 Omflyttingsprosess Horten bibliotek

Horten bibliotek var sist ut av bibliotekene i prosjektet med å starte den fysiske flytteprosessen, men når vi vel startet gikk vi ”all in”!

 

Vi hadde i løpet av våren blitt kontaktet av Cyckling for Libraries som ønsket å stoppe hos oss på vei til Next Library i Århus. Vi satte dermed en dato, 1. september.  For å rekke dette valgte vi å stenge biblioteket den siste uken i august.

 

 

  1. september 2015 Åpning av ”Det nye biblioteket” i Horten

Under følger før og etter bilder fra Horten bibliotek.

 

 

Inngangspartiet og Glasshuset

horten3

Etter: Tidligere var det ikke møbler utenfor biblioteket

horten7

Etter: Enhet for kommuneutvikling har kjøpt inn nye tøffe utemøbler i samarbeid med biblioteket i et ledd i sentrumsutviklingen av Horten. Området utenfor biblioteket ligger i en såkalt ”rød sone” for fargeskala i den nye sentrumsplanen.

 

horten8

Etter: Glasshuset var opprinnelig ikke en del av prosjektet, men investeringsmidlene fra kommunen ga noen fler muligheter. Den nye kulturplanen for Horten kommune har et punkt under Kultur som byutviklingsfaktor som sier:

  • Bruke biblioteket som et strategisk element i en kulturdrevet byutvikling, slik at biblioteket bidrar til å styrke byens synlighet, image og identitet.

Bytte av møbler i dette rommet er gjort i et forsøk på å trekke byens liv og folk inn til biblioteket og motsatt flytte biblioteket ut i byen.

Rommets nye funksjoner:

  • De nye møblene gjør det mulig for barnehager og skoleklasser å sitte og spise matpakke.
  • Møblene er lette og flytte ut og inn etter som været tillater det.
  • Vi legger fler arrangement enn tidligere til Glasshuset.
  • Vi har fått en ny arena og kan nå ha flere arrangement samtidig.
  • Møblene er veldig fargerike og tiltaler flere målgrupper.
  • Rommet er strammet opp, aviser og tidsskrifter er flyttet samt gamle arbeidsbord med PC`r er fjernet.

 

Synlighet

Et av våre ønsker var å kunne synliggjøre arrangement i bibliotekrommet på en ny måte. Mette Milling lærte oss at vi måtte fjerne alt som var unødvendig, rydd opp!

horten9

Før: Dette var det som møtte deg tidligere når du kom inn på Horten bibliotek.

 

horten10

Etter: Dette er hva som møter deg nå. Fire store skjermer som forteller deg hvilke arrangement biblioteket har fremover.

 

horten11

Etter: Vi har fått en egen selvbetjeningsstasjon for kopiering, scanning, fax m.m. Utlån av saks, stiftemaskin og annet.

Rommets nye funksjoner:

  • En mer tiltalende og ryddig entrè.
  • Skjermene har mange muligheter for markedsføring av arrangement.

 

Scenen:

horten12

Før: Scenen står under skråtaket innerst i biblioteket omringet av bokhyller tett innpå.

horten13

 

 

 Etter: Scenen har blitt flyttet og er nå noe av det første du ser når du kommer inn på biblioteket.

 

PC`er i biblioteket

horten14

Før: Umoderne og plassert midt i biblioteket.

horten15

Etter: Nye og moderne bord og møbler langs vinduene.

Nye funksjoner:

  • Bedre utnyttelse av plass langs vinduene.
  • Spredte stasjoner rundt i rommet for bibliotekets eller egen PC.
  • Nye moderne møbler.
  • Flere plasser.
  • Lyst og trivelig langs vinduene.

 

Skranke

horten16

Før: Åpent og rotete bak skrankene. Ga en følelse av å komme inn i private kontorer.

 horten17

Etter: Skranken er nå plassert midt i rommet og er noe av det første du ser når du kommer inn.

Nye funksjoner:

  • Mer synlig skranke.
  • Ryddigere rundt omkring.

horten18

 

 

Før: Lesesal, lokalsamling og Science fiction.

horten20´Horten30

Nye funksjoner:

  • Lesesalen er blitt ”Hortensrommet” med kun lokalsamling og kommunale sakspapirer.
  • Nymalt og med solskjerming.
  • Fungerer som møterom, filmrom og liten arena.
  • Lerret, projektor og høyttalere.

 

Lesesal

horten21

Etter: Et grupperom i 2. etg. er gjort om til stille lesesal.

horten22

Etter: Stille lesesal i  moderne design

Nye funksjoner:

  • Rommet er nymalt med en fondvegg og fremstår moderne og attraktivt.
  • Bedre utnyttelse av et lite rom.
  • Nye moderne møbler.

Nye soner

Noe av det vi ønsket oss var rom for samtaler og dialog.

horten23

Etter: Nederst i lokalene der det tidligere var scene er det nå blitt rom for to gode stoler.

horten24

Etter: Langs samme vegg er det også kommet en lang god sofa med plass til mange.

horten25

Etter: Vi har fått et byens langbord. I bakgrunn synes den nye skiltveggen for årets nyheter.

horten26

Etter: Nye fargerike puffer gir sitteplasser og lyser opp i bibliotekrommet.

horten27

Etter: Gode sitteplasser.

horten1

Etter: Rom i rommene.

Oppsummering (Utdrag fra sluttrapport til NB)

Vurdering av måloppnåelse etter avsluttet prosjekt

Hovedmålet var å utvikle bibliotekrommet. Vi hadde på forhånd kjennskap til arkitekt og designer Mette Milling da hun hadde jobbet med prosjekt i to vestfoldbibliotek tidligere. Det var viktig for oss at hun jobbet med funksjoner i rommet og hadde fokus på gjenbruk og redesign av eksisterende interiør i bibliotekrommene.

Vi inviterte Mette Milling til å holde foredrag og felles workshop for alle ansatte på de involverte bibliotekene, for deretter å besøke hvert enkelt bibliotek med en egen tilpasset workshop. Mette Milling utfordret oss på våre ønsker, hvilke funksjoner vi trenger i fremtidens bibliotek og utvikling av arenaer i eksisterende rom.

Hver og et av bibliotekene valgte sine arealer som de ville gjennomgå. Etter workshopene fikk bibliotekene en arbeidstegning tilbake, som i alle bibliotek har vært helt unik for gjennomføringen av flytteprosessene. Vi er forskjellige bybibliotek både når det gjelder størrelse på kommunen og bibliotekrommets arealer. Felles er at vi alle jobber med prosjektet Litteraturhus Vestfold og utvikling av bibliotekrommets funksjoner tilpasset fremtidens drift, med biblioteket som møteplass og arrangør. Det at vi valgte å ha workshop ute på de enkelte bibliotekene har ført til at alle bibliotekene har fått sine unike arenaer og møteplasser. Tre ulike bibliotek, tre ulike bibliotekrom.

Alle bibliotekene har jobbet med utvikling og forbedring av scenearealet, alle har skapt flere rom i rommene, nye og flere møteplasser enn tidligere. Fremfor alt har bibliotekene jobbet med og ”rydde opp” bibliotekrommet. Det vil si å skape en helhet når det gjelder interiør og funksjoner og fjerne alt som er unødvendig og ikke i bruk.

For å kunne fullføre arbeidet med selve bibliotekrommet og sikre at vi kom i mål med en profesjonell helhet i bibliotekrommet, valgte vi på et tidspunkt å dele oss på noen områder for å fullføre individuelle utfordringer. Horten bibliotek jobbet med lydtekniker og flytting av anlegg og høytalere for best mulig effekt av eksisterende utstyr i forhold til sang/tale i mikrofon. Larvik bibliotek jobbet med spesialombygging i forhold til rommet og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek valgte å gå videre med skilting i lokalene, da de var kommet noe lengre enn Horten og Larvik i omformingsprosessen.

I tillegg til omforming av bibliotekrommet har vi hatt besøk av gründer Kjersti With. Hun har med sin erfaring fra bl.a. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek utredet mulighetene for kafévirksomhet i Horten og Larvik. De sitter nå med hver sin rapport som kan brukes videre i arbeidet med kafé inn i biblioteket.

Effektmålet var å skape en profesjonell helhet i bibliotekrommet i forhold til rom, lyssetting, trender og eksisterende interiør. Det mener vi at vi har klart bortsett fra lyssetting.

 

Veien videre

Selvsagt gjenstår det mange ting. Alle bibliotekene i prosjektet leverte ny søknad om arenautviklingsmidler i oktober 2015 og fikk tildelt midler.

 

Ønsker du å vite mer om prosjektet eller ta en studietur til noen av bibliotekene, kontakt oss gjerne:

Silje Eggum

Silje.eggum@horten.kommune.no

Prosjektleder Rom for flere, biblioteksjef Horten bibliotek

 

Mette K. Gjerdrum

Mette.kristin.gjerdrum@larvik.kommune.no

Biblioteksjef Larvik bibliotek

 

Britt Sanne

britt@tnb.no

Avdelingsleder Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Rom for flere - ettårig prosjekt | Legg igjen en kommentar