Studietur til Litteraturhuset i Oslo og Grünerløkka filial 16. juni 2014

10440885_10154242487850099_1368365630565549616_n

Noen av deltakerne samlet foran Litteraturhuset

Litteraturhus Vestfold arrangerte studietur for litteraturhusbibliotekene den 16. juni.
Alle litteraturhusbibliotekene var representert på turen, samt Vestfold fylkesbibliotek.
Det ble 11 deltakere alt i alt.

Første stopp da vi ankom Oslo var Litteraturhuset. Der ble vi tatt godt i mot av nestleder Monica Helvig. Hun har vært ansatt siden starten av Litteraturhuset, som hadde åpning i 2007 etter initiativ fra direktør for Fritt Ord, Erik Rudeng. Fritt Ord har gitt driftsstøtte til huset i 7 år nå. Helvig jobber administrativt og med programmering av arrangementene. En stor del av hennes stilling går med til å koordinere. Litteraturhuset har 8 ansatte. Verter, som er ansvarlige for kveldsarrangementene, er ansatt på timelønn.

I 2013 hadde huset 260 000 besøkende. Halvparten av disse deltok på de 1600 arrangementene. 350 arrangementer var Litteraturhusets egne, de resterende ble arrangert av samarbeidspartnere.

Virksomheten har en årlig omsetning på 23 – 25 millioner kr, og har endel leieinntekter. Det tas dyrere utleiepriser ved lukkede arrangementer. Billettsalg er ikke den største inntektskilden. Huset har mange gratisarrangementer.

Kafe Oslo betaler prosentvis leie til Litteraturhuset.

10441150_10152475002502622_2058912484377696083_n

MARKEDSFØRING

Det trykte programmet er det viktigste for Litteraturhuset. Programmet legges også ut på nett. 10 000 personer abonnerer på nyhetsbrev. Katalogen utgis kvartalsvis, og har et opplag på 6 000 pr. kvartal. Alle trykksaker inkludert katalog har et budsjett på 1,2 millioner kr. Byrå brukes ikke, Litteraturhuset har egen designer. Pressemelding sendes når katalogen lanseres.

Litteraturhuset på Facebook og Twitter har mange følgere. Det kjøres annonser i Morgenbladet og i Klassekampen. Det annonseres i Aftenposten ved store arrangementer. Kostbart å annonsere der i forhold til å annonsere i de mindre avisene.

PROGRAMMERING

Programmering planlegges kvartalsvis, og det legges årlig opp til store internasjonale uker. Viktig å ha en ide bak hver programpost, spisse hva det handler om. Litteraturhuset har møte med forlagene hver høst og vår for å kunne kartlegge kommende utgivelser. Tematikk kobles mot forfatter eller andre foredragsholdere. Det legges vekt på å tenke helhet både i forhold til det som skjer på bygget, og ved å koble faglitteratur og skjønnlitteratur. Oslo poesifestival arrangeres på huset. Onsdag er fast arrangementsdag. Fredager i det nærlesing i kjelleren. 60 – 80 besøkende pr. gang.

Det skapes ofte serier med programmer. God erfaring med dette.

Kontakter og inspirasjon hentes ved å dra til Louisiana litteraturfestival i august, litteraturfestivalen på Lillehammer i mai, Kapittel og Bokmessa i Gøteborg i september.

Mer om Louisiana litteraturfestival

BOOKINGSYSTEM

DX kultur brukes etter modell fra Kolbotn kulturhus brukes. Et fleksibelt system hvor det kan legges ut mye.

DXkultur

DIVERSE

Det legges opp til torsdagsmøter hvor alle arrangementer den siste uka evalueres.

Vertene møter opp 1 time før arrangementet starter. Hver mandag meldes ukeprogrammet til vertene. Vertene melder tilbake når de kan jobbe.

Norsk forfattersentrums takster følges. Aldri honorarer under disse takstene.

Norsk lov setter begrensning for innholdet som presenteres. Ingen spesielle samarbeidspartnere, men åpent for alle.

Vi var heldige og fikk en omfattende omvisning i huset mot slutten av vårt møte med Monica Helvig. Det finnes ulike møterom med forskjellig kapasitet i tillegg til storsalen.

10394586_10152475002637622_311426790594952817_n
Storsalen

Tusen takk til Monica Helvig for et godt opplegg på Litteraturhuset!

Mer info om Litteraturhuset

Etter lunsj gikk ferden videre til Grünerløkka filial.

10300051_10152475002412622_8873732403344572942_n
Grünerløkka filial

GRUNERLØKKA FILIAL

En godt forberedt avdelingsleder, Kenneth Korstad, tok imot oss. Han har jobbet ved filialen siden 2009, og er billedkunstutdannet og har også jobbet med film.

Bibliotekfilialen er 100 år i år, og har 8 – 9 ansatte. Halvparten av de ansatte har bibliotekfaglig bakgrunn. 70 % av arrangementene er i samarbeid med andre. Biblioteket er en attraktiv arena i bydelen. Det jobbes med servicedesign, og for å få bred og riktig kompetanse er blant annet litteraturviter Cathrine Strøm ansatt som programansvarlig. Servicedesign tar utgangspunkt i brukernes behov. Organisasjonen Grafill står ansvarlig for utstillingene i inngangspartiet.

Metoden som brukes til servicedesign er ATONE.

A- Actor Networks – see the potential that lies in the reconfiguration of roles and relationships amongst the constellation of networks.

T- coordination & development of what touchpoints between user and service-

0- the design of what the service is actually offering – brand/identity – understanding how the service is experienced at a functional,emotional ,self expressive level

N- needs the service satisfies – involves user design perspective – interviews – day in life – participatory design methods

E- the experience that the service gives the user

Litt fornorsket kan vi si dette:

A = aktører
T – Touchpoint, hvordan fremstår vi?
O – Offering, hva tilbys til hvem?
N – Needs, workshop med brukerne. Brukerreiser med bl.a ungdom
E – Experience, hvilke forventninger skaper du? Hvordan oppleves tjenestene?

Ungdom er en vanskelig målgruppe. Det har vært viktig for filialen å kartlegge hvem ungdommene har en relasjon til og samarbeide med disse partene. Behovsanalyser utføres i forhold til relasjoner. Filialen har arrangert mange workshops, med fokus på tjenestene for publikum. Det er viktig å stille spørsmål om tjenestene er oppdaterte og aktuelle.

Ungdom trenger et sted å vise seg fram og et sted å være på fredagskveldene. Dette tilbyr Grunerløkka filial. Lokalbefolkningen bruker bibliotekbygget flittig. Det koster lite å leie bygget, og det blir mye brukt siden det er fleksibelt utformet med fire fløyer.

Filialen har også jobbet aktivt med en tjenesteanalyse om innvandrerkvinner, etter modell fra Malmø og Ørebro.

Se egen idebok:
Idébok_Liten_Julie&Tuva

Filialen har ikke eget budsjett til markedsføring, men bruker e-post, Twitter, Facebook og flyers overfor sine brukere. Gode samarbeidspartnere er også gode markedsførere. Det er utarbeidet designprofil til plakater.

Det lages årshjul for arrangementer hvert år. Ungdom er satsningsområde. Filialen har mange unge i sin virkekrets, og Serieteket gjør også sitt til at virkekretsen blir stor for denne Deichmanavdelingen.

Mer om Serieteket

Det brukes mye tid på å skrive søknader til bl.a Gjensidigestiftelsen og Fritt ord. Dette skaper spennende aktiviteter dersom søknadene innfris. Mye penger å hente dersom man setter av tid til å søke. Gjensidigestiftelsen gjorde det mulig å lage kafe som innvandrerkvinner betjener.

Debatter er ikke et prioritert område blant arrangementene ved biblioteket. Andre er flinkere på dette området.

Lydtekniker leies inn ved arrangementer, ellers mye sjauing på de ansatte. Det legges opp til evalueringsmøter etter større arrangementer, som f.eks tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo.

Googlecalendar brukes for booking. Alle må ha tilgang til en felles kalender.

Mer informasjon om Grunerløkka filial

Tusen takk til Kenneth Korstad for mye inspirasjon til reisefølget fra Vestfold!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Studietur. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s